Sa langt tilbake vi kan følge mennesket
har mannen bearbeidet tre.
Har brukt det til sin bolig, redskap.
Har teljet, spikket, formet det.
Har fellt de fine, rette graner,
båret dem til egnet sted.
- løftet stokker på hverandre,
tekket tak - og hus det ble.
Han tok den drøye furustokken,
den som var sa lang og stor,
delte den på langs - på midten,
- halvkløvingen - det ble bord.
Valgte tyngste eikekubben,
hugget, skavet - hadde «lag»,
pusset, gned - og der var stolen
- hvile etter slitsom dag.
Fant den runde, grove roten
laget kar for melk og mjød,
formet til det beste emne,
trau til grøt og fisk og brød.
Tok den fine kvistfri staven
teljet og laget kiste,
til a gjemme stakk og søljer
alt det fineste de viste.
Grep den seige askestauren
gav den formen, lett og fri
satte på en vidjespenne -
sneen faIt - de hadde ski.
|
|
Lengst tilbake tok de stokken
hulet ut og skapte båten.
Siden bygget de på spanter,
store skip på denne maten.
Merket ut den største furu
rett i veksten høy og fast.
Fellte, barket - og mot sommer
kunne skip reise mast.
Satt i mørke vinterkvelder
peis og tyri lyste opp,
skar i treet drøm og lengsel
prydet boller, tiner, kopp.
Tok et bogtre bort til lyset
risset i det blomst og ranker
- gave til den ene jenten -~
risset i det varme tanker.
Hva var verktøyet de brukte?
øksen, kniven hadde de -
blei og hammer
spiker de kunne smi.
Slik var liv og virke
slik bygget de i dal og hei.
Hundreår på hundreår
før forhold, redskap endret seg.
Sa en dag kom oppgangssagen
for et under - for en hjelp i beinhardt strev.
Hvite plank av tømmerstokken
plank på plank - og fossen drev. |
|
Tre - nye tider - men ingen nye
materialer kan erstatte det
bare nye mater
for a bearbeide tre.
Mer og mer perfekte - maskinene
som former tre i våre dager -
som kutter, høvler, pusser, limer,
freser, presser. - sager.
Som produserer bord og stoler,
vinduer, dører, kasser, ski
og skaffer arbeidsplasser
det er mening i.
Ny og avansert teknologi -
sa spennende a være med
for det det gjelder
det er fortsatt bruk av tre.
Trær - Skogen, slik du ofte sa den
Bjerken hvit - og lys mot vår.
Eiken med sin knudrestamme
skyggefull i hundre ar.
Furutrær i ranke rekker
pa den tørre, bare mo.
Granen med de grønne topper,
grener bøyd mot mosens ro.
Der hvor elgen tråkker varsomt
på sin gamle skjulte sti,
der hvor tiurleiken buldrer
når en vårnatt drar forbi.
|
|
I de dype, store skoger
mellom stammer, løv og bar
ligger vel de aller største
ressursene som landet har.
Så er det som et gammelt tre i skogen
et firma nar det fyller 125 år.
Det har også seige røtter.
Det ble heller ikke født igår.
Med kraftig stamme,
med feste trygt i stein og jord -
med nye unge grener
og kvist på kvist som stadig gror.
Sa kan det ta en vinterstorm
og greier og en tørkesommer,
for friske skudd vil strekke seg
mot tidene som kommer.
I den tykke, sterke stammen
er det åring lag på lag.
Det gir en tyngde til det nye
som vokser mot en annen dag.
Ungt og gammelt
er det der det står
og gir visjonen
om de nye 125 år.
Skrevet av
Tuss RASMUSSEN
(søster til Jann Bjørne sr)
til Falkenbergs
90 års jubileum i 1992
|
|